Idag tente pappa på alle pluggene-det er det ikke ofte han gjør,men idag var det virkelig grunn til det.
Her er historien: vi hadde vært i byen og kost oss,og tok bussen hjem til Hinna.Da vi gikk av bussen,skjedde det som ikke skulle skje (uten sammenligning,så sa vi det samme om togulykken i Oslo nylig,der løpske godsvogner frarøvet 3 mennesker livet...)-døra på bussen begynte å lukke seg alt for tidlig,slik at Gerd og Tomas ble sittende fast-"grøss og gru",tenkte pappa som kom bak dem,og brølte ut noen pauli ord om at dette ikke gikk an-DU MÅ DA IKKE HA DET SÅ J.... TRAVELT....heldigvis åpnet døra seg igjen,slik at denne gangen gikk det bra,selv om det jo var en sjokkartet opplevelse for mor og sønn,særlig for den lille sønnen vår.Men det kunne jo gått langt verre,jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd hvis tilårskomne mennesker hadde vært innblandet-akkurat det har skjedd før...
Sjåføren,en polsk sådan,uten det helt store ordforrådet på norsk enda,kom ut og beklaget seg svært over det som hadde skjedd,og vedkjente seg sin menneskelige svikt-akkurat det var jo en slags trøst i "kampens hete"!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar