Velkommen 2024?

 Et nytt år står på trappene,og hva kan vi vwnte oss?Verden er et urolig sted,og i snart 2 år har krigen rast i Ukraina,Mitt hjerte blødde da krigen brøt ut i februar 2022,og det har ikke forandret seg særlig.Krig er brutalt og grusomt.og når det rammer uskyldige sivile er det ekstra ille, Konflikten virker helt fastlåst-hevnangrep fra begge parter avløser hverandre.

Men vi må aldri glemme hvem som startet det hele,og som var den angripende parten fra dag 1-Russland  er aggressoren,og må for all del ikke vinne denne konflikten.

Det som er virkelig urovekkende,er at det murrer i enkelte deler av Vesten,spesielt USA .Det virker som det er krefter som vil strupe støtten til Ukraina.Hva da hvis DET skjer?Vi går spennende tider i møte!

Når jeg ser på Nyttårskonserten fra Wien (en like stor opplevelse hver eneste gang!) og samtidig tenker på det som skjer i Ukraina og på Gazastripen-hvilke KONTRASTER vi lever i.....

På hjemmebane fikk jeg besøk av mine to elskede ungdommer på nyttårsaften,og sammen dro vi ned til Jåttåvågen og så det kommunale fellesfyrverkeriet-det var like flott som tidligere år!

Forfulgt av uflaks....

 Hva har jeg gjort for å fortjene dette,er det fort gjort å tenke....Men det er ikke annet enn ren og skjær uflaks som har rammet meg-en ulykke kommer sjelden alene,som det så fint heter -her er historien:

Onsdag var jeg som vanlig på vei hjem fra butikken,men merket fort at noe var alvorlig galt med framkomstmiddelet-igjen hadde jeg punktert,,,,jeg kjørte videre på rein trass,og hadde et lønnlig håp om å komme meg hjem.

Men dengang ei-det var bom stopp ca 500 meter hjemmefra-jeg tok ikke risken på å kjøre lenger,det var like før dekket vrengte seg av akslingen,så det ut som...

Så da ringte jeg en god venn,og han kom kjørende fra jobb etter litt ventetid.Heldigvis hadde han med seg ei motorisert pumpe,og med den fikk han pumpet i såpass med luft at jeg kom meg videre,og etter en "pitstopp" med påfyll av luft kom jeg meg faktisk helt hjem.

Dagen etter fikk jeg rimgt til rette hjelpeetat,og dagen etterpå,altså formiddagen ifsg,var dekket skiftet,og alt så bra ut med tanke på en ny butikktur.Men jeg kom ikke langt....

Med friskt mot la jeg avgårde,jeg var "on the road again"!Like ved der jeg bor,er det en bratt nedoverbakke-der kjørte jeg,og plutselig mistet jeg,altså scooteren,all motorkraft,den bare rullet avgårde.Panikken tok meg...Dette går over,tenkte jeg,og klarte faktisk å kjøre litt lenger.Men så var det bom stopp igjen,jeg kom meg hverken fram eller tilbake.

Igjen måtte jeg ringe etter hjelp,og denne gangen til tekniske hjemmetjenester (de som nettop hadde skiftet dekk på mitt rullende vidunder!)Heldigvis hadde de en servicebil i nærheten,og etter kort tid kom han meg til unnsetning.

Han var hjelpsomheten selv,og kjørte meg hjem til "hula"!

PS!Han tok med seg bilen,den må på verksted.og er ikke ferdig før tidligst onsdag....Slik går det når en splint faller ut av drivverket,som han sa....Snakk om "liten tue som velter stort lass",og SNAKK OM UFLAKS!Og er det ikke fredag den 13.idag?

Latterlig!

 Igår fikk jeg meg en god latter av noe helt håpløst-jeg og Marit satt og så på "71 grader nord-Norges tøffeste kjendis"-søndagens episode foregikk på hjemmebane,i Stavanger og omegn,og ledes av den godt kjente eksalpinisten Tom Stiansen.Skulle jo tro at vedkommende hadde god greie på stedsnavn,men når han presterer å si JATTEVÅGEN ,kan man jammen begynne å lure!

Vi fikk oss iallefall en god latter!

PS!Det heter jo selvfølgelig JÅTTÅVÅGEN!

Min borgerplikt!

 Idag har jeg vært ute og benyttet meg av min rett til å stemme ved høstens kommune- og fylkestingsvalg,Først gikk turen til Hinna skole-jeg har tross alt bodd på Hinna i over 20 år,så her har jeg stemt mange ganger.Men her var det lukket og låst-de bruker tydeligvis ikke disse lokalene iår,tenkte jeg,

Så da var det å komme seg til det stemmelokalet som lå nærmest min bopel,nemlig Gautesetehallen.Her har jeg aldri vært før,så jeg plundret litt før jeg fsnt fram.

Etter at jobben var gjort,gikk tankene tilbake til da jeg var pur ung førstegangsvelger,altså 18 år.Det var ved stortingsvslget i 1981,og stedet i begivenhetenes sentrum var samfunnshuset på Raudsand,og jeg husker godt at det var onkelen min som var en av dem som satt og registrerte de som kom og stemte.Da var jeg ung og uerfaren,som alle andre på denne alderen,så jeg stemte på et parti jeg aldri senere har stemt på!

Rart å tenke på på en dag som denne!

En venn i nøden!

 Igår var jeg som vanlig kjørende på vei hjem fra butikken,Men på gangstien foran meg støtte jeg på et problem som så nokså umulig ut å komme seg forbi, Jeg har lenge irritert meg grenseløst over alle de syke parkeringene av sparkesykler,men denne tok virkelig kaka-foran meg,lå det en utgave av utysket,som opptok nesten hele gangstiens bredde.Det var umulig å komme seg forbi.Jaja her er det bare å rygge,tenkte jeg.

Men før jeg kom mange meterne bakover,kom det en bil hvis sjåfør hadde sett hva som utspant seg.Han stoppet bilen midt i veibanen,gikk resolutt opp på gangstien og like bestemt tok han tak i misfosteret og slengte den bort i nærmeste skråning!

Jeg takket og bukket.og vi kjørte videre begge to!

så frustrert....

 forrige lørdag skulle jeg som vanlig ta en "biltur" ut og lufte meg litt.Jeg er blitt så avhengig ac diss daglige turene,de er et kjærkomment avbrekk i den ellers traurige tilværelsen min.Jeg må si det.Det er viktigere enn noensinne å ta vare på de små lyspunktene!

Men jeg merket fort at noe var galt da jeg skulle avsted-"Bilen" var punktert og jeg kom meg ingen vei...UTGJORT

"Bilen" ble levert tirsdag og neste dag onsdag skulle jeg få den tilbake,det var jo bare en skarve punktering,men onsdagen gikk den -ingen "bil"...torsdagen ringte jeg,og lurte på hvorfor det tok så lang tid-da var det ikke bare en punktering lenger,men snakk om en bolt som hadde kilt seg fast,så de måtte sende den videre til et såkalt spesialverksted.Men på fredag skulle jeg få den.Men fredagen kom  og gikk uten at noe skjedde.Igjen ringte jeg og maste-nei da skulle jeg få den på mandag mellom 9 og 2-det er klart jeg  blir preget av dette,det er vanvittig frustrerende å gå sånn og "trø" hele uka.

ENDELIG kom "bilen" idag mandag den 14. som lovet -den kom på døra ca 830,lenge før jeg var klar til å møte dagen.Splitter ny "bil" til og med!!!For en fryd å komme seg ut på tur!

PS!Denne "bilen" går vanvittig fort,det var noe av det første jeg la merke til.Skal jeg begi meg ut på å tippe,vil jeg tro at toppfarten er doblet,fra 10 km/t til svimlende 20 km/t-det blir lagt merke til!Og der jeg før kjørte "Lada",har jeg nå gått over til å kjøre "Porsche"!

Ny sykkelvei!

 I slutten av april ble det åpnet en ny etappe på sykkelstamveien

LURT TRILL RUNDT!!!

 Lørdag ble jeg 60 år-helt vilt,egentlig....men jeg var likevel innstilt på en rolig feiring-trodde jeg...

men noen-særlig Marit.Tomas og Steinar-har i all hemmelighet for meg i et par måneder  planlagt noe helt annet og mye større. Så jeg ante fred og ingen fare da jeg gikk inn i lokalet på Steinars arbeidsplass- og der sto det 30 gjester og sang bursdagsangen til meg! FOR ET GLEDELIG SJOKK!!!!

Megastolt!!

 Idag har jeg virkelig grunn til å være stolt-over en bagatell egentlig,men idag virker det stikk motsatt!

For første gang siden "bilen" kom hit-den har bare stått i ro og "samlet støv" siden 21.desember- manøvrerte jeg den ut og kjørte ned til Stadionparken og fikk gjort helt nødvendige ærend.

Det ble etterhvert skikkelig vestlandsvær -regn og vind.men det bare prellet av,så viktig var dette for meg

Jeg har en tendens til å overtenke vel mye til tider-tenker bare på  som  kan gå galt? Da er det bedre å bare GJØRE,ikke TENKE!!

Det hører med til historien at min kjære datter skal ha mye av æren-hun har stått på og mast at "nå må du komme deg ut med "bilen",pappa!

ET BLYTUNGT ÅR....

 Året 2022 ble på mange måter et blytungt år-klart det tross alt var endel lyspunkter,som bursdagene til mine kjære barn ,og ikke minst konfirmasjonen til Tomas.

Likevel ble det mange nedturer og tårer,særlig fra 14.mai og resten av det hersens året-fra den datoen ble det et annus horribilis...

14.mai havnet jeg på  SUS med lårhalsbrudd,som jeg har skrevet om tidligere her på bloggen.30.juni kom jeg hjem til noe som ble starten på et mareritt.....i løpet av høsten ble familien spredd for alle vinder....

I midten av august flyttet Gerd ut,og tok med seg mye møbler.Min store kjærlighet hadde fått nok av ekteskapet vårt.Hun hadde sendt signaler om det ei god stund,men det kom likevel som et sjokk for meg og barna.Over 20 års ekteskap setter tross alt sine spor,,,,

Hun kjøpte seg blokkleilighet på Levanger og flyttet til Trøndelag den 18.november-å flytte såpass langt fra sine barn  ?velvel,det vil vise seg om det var så smart....

For å gjøre en lang historie kort-huset i BK 22 måtte selges,og jeg måtte kjøpe omsorhsleilighet,barna måtte flytte til foreldrevikarer.

Pr 2,2, er status denne

Huset i BK 22 ble overtatt av nye eiere 2.1.23.,jeg flyttet inn i oms.l. på Gausel 17.12.22.,barna flyttet til fv.på Randaberg 16.12.22,og har det godt der.

Her sitter jeg i min lille hule-mange lange og ensomme dager....livet blir aldri det samme....

PS!Marit har en avtale med UNGBO,og er i disse dager på vei til å flytte inn i egen leilighet på Mariero!Alt godt!!!