Jeg blir litt målløs av sønnen vår av og til,det må jeg bare si.Maken til frimodig og "fryktløs" sønn vi har-det var litt rørende å se på!
Igår fikk vi besøk av en av onklene til barna,en onkel de knapt har sett før.Tomas har truffet ham en gang,og da var han litt over 1 år.I den alderen husker du ikke allverden! Men til poenget:Noe av det første Tomas gjør når han ser ham,er å ta hånden sin i hans og leie ham hele veien hjem fra barnehagen-Marit er litt mer skeptisk og "kalkulerende",men duverden som hun "tør opp" etterhvert!
Artig å se!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar